CampinglivetOpprettet av Fru Johansen ons, oktober 21, 2009 15:33:48Siden det ikke har blitt noen ferietur på oss i år, er vi ganske tursjuke.
I helga var vi ved Osensjøen i Hedmark, et nydelig sted vi har vært et par ganger før, og som vi garantert drar tilbake til!
En ryddig og fin campingplass, Osen vannsportcamping, med utrolig fine drop-in-forhold. Selv utenfor sesongen.
Vi våkner for eksempel til denne utsikten:
Farten avpasses riktignok kraftig etter forholda, men med ny Kos-o-Mobil er det mulig å være litt på tur. Vi fikk oss i alle fall en koselig rusletur langs finkornet sandstrand på lørdag, og bittelitt strikking i solveggen på ettermiddagen. Deilig!
Har tatt litt bilder også. Helt utrolig at dette midt inne i tjukkeste skauen. I oktober!
Bikkjene koste seg også stort! De løp og løp og løp og løp. Selma har det med å hive seg ned på ryggen og krølle seg rundt når hun stortrives. Noen ganger er man mer glad for glatthåret hund enn andre! Nansen nyter å løpe ut i vannet, gang på gang på gang. Vannet var forresten helt klart, og med nydelige sandriller på bunnen. *landkrabbe*
Tur er altså gøy, og duverden så mye interessant der er å følge med på...
Jepp - veldig godt med litt tur-vitamin for både to og fir-beinte! Kanskje særlig for Selma, som ble operert for tre jursvulster på mandag denne uka. Hun går nå med skjerm (også kalt MEGAFONEN...jeg sier ikke mer...) og body. Jeg går med klump i magen med tanke på vevsprøvene. Da vi fant kulene (to ertestore og en knappenålsstor), fikk jeg forresten et akutt behov for m e r g a r n. En liten tur på Nøstebarnbutikken har lenge vært påkrevet i det det fødes barn over en lav sko rundt oss, så why not, liksom.
Dette er altså et utslag av ren krisehåndtering:
...og som forhåpentligvis blir noe - i tide
CampinglivetOpprettet av Fru Johansen lør, september 26, 2009 15:48:17Både Johansen og jeg ganske småsjokkerte over sommerens bråvending på campingfronten.
Stakakrs gode, gamle Rusty The Love Shack ble som nevnt byttet ut, og vi har fått prøvd den nye bilen - Kos-o-Mobilen et par helger. Vi savner Rusty, men vi får det sikkert fint i den nye også.
Den må bare bli litt "innbodd" først.
Her Royal Dogness (uttrykk lånt fra en av favorittbloggene, nemlig Lisbeth sin) gjør så godt hun kan med å "bo-seg-inn". Alternativt inn-ynde-seg....
Nansen kommer nok litt på hæla sånn tassemessig når vi er på tur. Vi er rimelig skråsikre på at han er født med et visst antall inne-skritt (også kalt tassing) som han bare MÅ gå i løpet av et døgn. Hjemme oppfatter vi det ikke som noe stress, men tasse-plassen er jo noe begrenset i en bobil. Allikevel er de veldig flinke, og for spesielt interesserte, har vi garasje under senga, og der er det laget til bur - med netting fremover til bodelen.
Men vi koser oss som best vi kan, her er tåfisen avbildet i nattsokk, fra sengen - mens Johansen kverner kaffe på manuell kaffekvern.
Dessuten blir en jo kreativ når det gjelder løsninger på plassmangel... Snuppelupp over kalde føtter, med garnholder i selen. Nice.
Noe som kanskje ikke er helt "nice" er fargene osv. Som man ser er det blått trekk på seter osv, det er orange-ferskenfargede gardiner, lyst treverk, med grå knotter. på gulvet er det sisal-look-a-like gulvbelegg. Jeg er litt sperra på farger... Noen av dere kreative damer som har noen ideer til hvordan vi kan gjøre det mer til "vårt" fargemessig? DVS noe som går fint med det blå og grå?
CampinglivetOpprettet av Fru Johansen tir, august 25, 2009 20:55:49Gode, fine gamle Rusty The Love Shack er solgt (jeg orker ikke å fortelle mer om det nå - vi er i en liten sorgreaksjon her - både Johansen og jeg), og vi har "fått" en nyere sjæmpingcar(det hjelper litt).
Bilen er døpt "Kos-o-mobilen". En god venninne kommenterte at det faktisk gjør oss til kos-o-monauter. Det er vi enig i - og tar stillingsbetegnelsene til etterretning - umiddelbart!
Så umiddelbart, at da tante Ragnhild lokket oss til Fagernes dagen etter at bilen kom på gården her, så var vi sjokkerende impulsive, og dro avgårde for å teste kos-o-mobilen for første gang. Det var en veldig trivelig tur, trur nok de er de hyggeligste onkel og tante en kan finne, og noen natur-inntrykk fra turen setter helt klart dype spor.
Et par plasser bortenfor oss rigget en enslig kar i telt opp tørkesnoren sin(en inmari lang en), og uten blygsel han han opp (til spott og spe) ikke mindre enn 15 kliss like, hvite herreunderbukser på snor. Midt på campingen. Midt på dagen.
Se! Så fint sola skinner gjennom det hvite stoffet.
Han hang de med (den gule siden) gylfen samme vei(mot oss), og når den 15. kalsongen var hengt opp, ser dere at han hang en sokk mellom hver underbukse. Nice.
Vi spekulerte selvfølgelig på om det var tre 5-pack med truser, eller fem 3-pack, og i såfall - hvilken truse hadde han på seg nå?
CampinglivetOpprettet av Fru Johansen tor, mai 21, 2009 13:10:17Vibbedille spurte så kjekt i posten under her - hvem som ligger hvor - på det skråheklede teppet. Et betimelig spørsmål!
Vel - det er ikke jeg som ligger innerst - for å si det sånn! En nermere forklaring på anatomiske forhold under cæmpingcarsoving:
Det kan også hende at eventuelt større deler av mitt legeme vil "henge litt utover kanten" - dersom jeg legger meg på siden, blir fristet til å bøye hofter eller knær uasmordnet - eller feil vei, eller snur meg uten å samle troppene.
Dessuten er jo teppet faktisk litt større enn selve senga, så GOD plass er det ikke. Når jeg tenker på at det under sengen (som er kanskje 90 cm oppfra gulvet) er bygget hundebur til svart og gul, må jeg le høyt over tanken på antall kilo per kvm nattestid...
CampinglivetOpprettet av Fru Johansen tor, desember 18, 2008 20:53:18Rusty The Love Shack er meget syk. Han er så syk at han trenger en akutt motortransplantasjon! 
Johansen skulle starte den opp, og det gikk ikke så bra. En del av motoren (toppen?!)har vært inne til undersøkelser - noe jeg forstår nermest kan beskrives som en venografi - , og vi fikk beskjed om at transplantasjon må til.
Men aldri så galt - det er jo guss'løkke (guds lykke) at vi ikke fikk motorstopp midt inne i den skumle Finnskogen på den tidligere omtalte halloween-kvelden...
Det er dessverre ikke spesielt bra skru-vær, men man vet råd...
Parasollen skjermer like godt for underkjølt regn, som for sol...
...og jeg er ikke så sikker på at Johansen e g e n t l i g synes det er så inmari ille å få en skikkelig utfordring på skru-fronten...
Han har stort sett strålt som ei sol siden problemene oppstod, og jeg tror ikke det er jula - eller fruen sin skyld, for å si det sånn...
CampinglivetOpprettet av Fru Johansen søn, november 02, 2008 12:46:32Vi hadde tenkt oss på campingtur forrige helg, men jeg var i for dårlig form, så vi ble hjemme. Ikke noen bombe akkuratt. Men denne helga var jeg om ikke feberfri, så i alle fall småklar. Planen var å bli fraktet av sted - og sove og strikke litt kan jeg jo liksågodt gjøre inne i bobilen, som hjemme.
- I alle fall hvis jeg konsekvent ignorerer det faktum at vi feks har l i t t større plass i heimen. Og at tempurmadrassen er en smule mer komfortabel enn bobilmadrasseriet. På den annen side kan jo disse faktorene veies opp av feks frisk luft - opplevelsen av natur - og gleden ved at mann og hunder er dævvslitne etter laaaaange turer inn i villmarka - og forhåpentligvis tilbake. Slapp av - alle får - blir liksom mottoet.
Vi hadde sett oss ut en campingplass i Finnskogen. Der har vi aldri vært. Jeg må korrigere meg selv - det er "Turist og V I L L M A R K S S E N T E R". Vi ringte før oss - og spurte om det var a) åpent b) om de hadde ledig plass. Vi fikk ja på begge spørsmål - uten forbehold - og hjertelig velkommen. Yeah right.
Jeg burde ant noe. Før avreise hjemmefra - i fem kuldegrader og bekmørkt siste-dag-i-oktobervær - mens jeg satt innpakket på en stol på kjøkkenet - med bare det grelle lysstoffrøret i taket som lyskilde, da burde jeg ha tatt tak i magefølelsen. Den hylte BLI HJEMME! FÅ MED DEG GULLREKKA. Jeg følte at jeg var i et mareritt. Noe jeg også uten omsvøp formidlet til Johansen - som ikke er fullt så overtroisk og mørkeredd som meg.
Det med gullrekka gjorde at jeg ikke fikk meg til å lytte til masselass - jeg var sikkert bare litt lat. Så her var det bare "at skjärpa til sej" (som en svensk sykehuslege sa da jeg sa at jeg er sykepleier...).
Men hallo. Hvem dust er det som - med min angst for mørket og det ukjente generelt - og overnaturlige fenomener spesielt finner på å dra langt pokker i vold ut i F I N N S K O G E N - på H A L L O W E E N?!?!?!?!? Snakk om å ikke vite sitt eget beste.
Fra villmarkssenterets hjemmeside står feks dette: "Finnskogens dype skoger gjemmer mye uforklarlig. Finnenes naturkunnskap bidro til at de ble oppfattet som trollmenn og i dag finnes nesten uendelig med fortellinger om overturlige hendelser, trolldom, og mystikk. Noen steder du kan besøke vil få deg til å innse at på Finnskogen går det en grense av et annet slag"
Det faktum (eller faktum og faktum - at farmor og far er kullsvarte i håret, og med en viss brunlig teint i huden - i kombinasjon med at det ikke langt fra farmors hjemgård var store finnebosetninger i gamledager, har vel gjort at man har visse m i s t a n k e r ), at jeg vissnok skal ha en viss skjerv "finneblod" i årene gjør at jeg føler meg enda mer utsatt på de trakter. Men - det føltes som et litt for spedt argument. Bilen var jo allerede rigga.
Og vi kjørte avgårde - i sneglehuset vårt. Og vi kjørte og kjørte. Men da vi (omsider) kom frem - til et sted som sikkert så koselig nok ut - fikk vi en liten "overraskelse". Nei, jenta i resepsjonen kunne fortelle at campingen var full. Hæ? Full? Vi hadde jo ringt fire timer tidligere og spurt om det var plass? Er det mange gjester her, spør Johansen. Vi hadde jo tross alt observert at det ikke var tegn til liv der i det heletatt - unntatt lyset i resepsjonen.
Spooky eller?! 
Nei, det var bare to andre gjester der sa hun glatt, og de bodde i hytter, - og tilbød oss en reserveplass. Og den plassen var i en liten skråning - på baksiden - klemt inn mellom sanitæranlegget, lasterampa for resepjson/kroa og vedstabler og vedskjul. Alternativt kunne vi stå langs veien forbi hyttene. Det var så esktremt dårlig plass, og Johansen sa N E I . Heldigvis, så slapp jeg å gå i bresjen for retrett - men det holdt med å si seg (hjertens)enig.
At de hadde skam nok til å ta 200 kroner for en så råtten plass er mer enn jeg kans forstå. Enda verre er det at de sier at de har plass - også har de plass til å a) parkere i vegkanten b) parkere mellom dassen og vedhaugen i et grisete underlag med hull, sagflis, sagstubber. Det er rett og slett for dårlig.
Synd var det og. Johansen hadde jo gledet seg til litt turgåing og friluft.
Nope - vi snudde - og rekalkulerte ( i samarbeid med damen i gps'en) reiseruta, og plottet inn nytt bestemmelsessted. Vi tok etter instendige oppfordringer fra den samme dama en u-sving, og satte kursen him'at.
En nattlig stopp utenfor Plantasjen på Kongsvinger - med litt pølse-i-brød middag, en kopp sterk kaffe og en real krangel om hvorfor i h#%"&%¤ ikke tuneren på tv'n virker når vi praktisk talt kan strekke ut armen og klappe på Kongsvingersenderen (ja, vi er jo enig om AT det ikke virker - men noen - jeg nevner ikke navn - blir litt amper når noen - jeg nevner heller ikke navn nå - påpeker at det er tiende turen hvor opplegget hans ikke virker - og at det kanskje er på tide å i n n s e at det er noe galt med denne boksen).
Vi ble innsirklet av både securitas, veipatrulje og lokale rånere mens vi stod der - men det er tross alt mer håndfast enn gjennferd i Finnskogen på en et spooky tomt, men akk så fullt Camping og Villmarkssenter...
Anyway - the eagle landed on destination 01.15 lørdag, og man har siden nytt villmarkslivet i trygge omgivelser...
Vi så faktisk både rev (i Kongsvinger sentrum) og skogen kongle ( rett utenfor Jessheim sentrum) ,og alle var enige om at det ble en fin tur...
CampinglivetOpprettet av Fru Johansen man, juni 23, 2008 21:40:26Vi var på tur igjen forrige helg. Ikke så langt denne gangen.
Formen var kjip, men det var jo litt av meningen med å ha campomobil - nettopp å kunne dra på tur selv om kropp ikke alltid er topp.
Etter litt leiting fant vi en fin plass i Skrukkelia. Det er på vegen mellom Hurdal og Lygnasæther. Skrukkelisjøen tror jeg det heter.
Som myggspiralen antyder, var det skrekkelig mye knott i Skrukkelia. Mye som i j...mye.
Det var sååå mye knott at jeg måtte ha hatt. Og slør. Nice. Not.
Men turen var fin den. Vi kan legge noen punkter til campingkunnskapen:
- prøv ikke å komme opp på hemsen når kropp ikke er topp. I alle fall ikke hvis du har lyst til å komme deg ned i løpet av samme helg.
- Ha alltid myggspiral tilgjengelig. Og nett. Og stift. Og tålmodighet.
- Har du dieselbil, fyr opp kjerra, og det hjelper i noen sekunder. Hjelper mot knott, altså. Sorry Steinar Lem.
- Naturen er barmhjertig. Etter noen timer i knøttliten bil, med to våte hunder, våte klær, tørrfor, våte lærbånd, pesing og promp - så SLUTTER faktisk luktesansen å virke. Jeg kjenner ikke en lukt, og godt er nok det. Det er nesten nest etter livets vidunder.
- Småplasser som så campbare og store ut når du kjørte Nissan Micra, er IKKE så store og campbare når du har en bil på 6x3x2 meter.
- Det går greit å være litt slækk på tur, det er bare å avpasse strikkefarten etter forholdene.
CampinglivetOpprettet av Fru Johansen tir, juni 03, 2008 08:32:14Nå har vi vært på tre turer så langt i år. Vi har lært - en del.
1. Campingplasser som var store, og med god plass på vår første telttur sammen - for 15 år siden - er mest sannsynlig ikke store med god plass lenger.
2. Du t r o r du skal campe ved havet, men når du har parkert ser du bare en dullion svæææære campingvogner.
3. Det finnes campingvogner med plass-nummer-skilt med palmer på.
4. Det finnes områder i Norge der alle barna ser ut til å ha hjul fastmontert. Og da mener jeg ALLE. Ett sted så vi ikke ETT barn UTEN hjul i en eller annen form.
5. "Familicamping" er IKKE stedet man som par reiser for å slikke sine ufrivillig-barnløs-sår.
6. "Familicamping" er et sted en kan komme over ufrivillig-barnløs-sorgen fortere enn en skulle tro var mulig.
7. På campingplass har man den kroppen man har. Punktum.
8. Det kan by på problemer å få en hel vannmelon inn i et lite kjøleskap som er fullt fra før.
9. Det er tungvint å ha grillen i takboksen på en bil som er to-tre meter høy.
10. Sanitæranlegg er ekstremt viktig.
11. Let ikke etter en FIN campingplass når du er sulten.
...og vi ser selvfølgelig frem til mer av denne viktige lærdommen!
Vi har vært både høyt og lavt også:
Vi har vært veldig heldig med været - selv om det var kuldegrader om natten på fjellet - var det nesten tropenetter ved sjøen!
...og vi lærer mer og mer om å bo effektivt på liten plass...
Her ser vi Nansen, middagen, innkjøpene, kjøkkenkroken, vasken, tv-benken, gjestesengen, den lille salongen, hundeplassene, klesskapet og hundeskapet:
CampinglivetOpprettet av Fru Johansen fre, mars 28, 2008 13:16:27Johansen har i hele vinter vært svæææært ivrig på bobilmekking. Han har gjort mye "under panseret", men også inni!
I påsken var innvendig oppussing ganske ferdig. Gammel og ripete "koreapanel", grått treverk, hullete gulvbelegg og stygge gardiner er forvandlet til noe lyst og trivelig.
Gulvet har fått laminat, vegger og tak er malt hvitt, dørene på overskapene som går rundt det hele har en matt, fin brunfarge, nye limegrønne lingardiner er på plass (selvsydd!), puter og pledd i samme fargeskala pynter også opp. I tillegg har Johansen lakkert hele fronten av bilen (utenpå), så den er beige og blank og fin!
Sittegruppen, som også kan slås ned til dobbeltseng...
Kjøkkenbenken - med gassbluss, vask og kjøleskap.
Liten sittegruppe bak - kan bli enten en enkeltseng, eller vi får plass til to godt faststroppede hundebur :
Badet har både varmtvann, campa-potti og mye skap-plass. Benken rundt vasken er nysnekra, og har hyller under seg. Bak de øverste speilene er det også skap.
...og etter denne oppussingen - er det lov å være blid! :-)
